Bunge'da og mount Hanang

Bunge’da er datagastammens begravelsessermoni for spesielle personer. Vi ble fortalt at bunge’daer holdes ca. en gang hvert tiende år i dette området.  Den avdøde må oppfylle mange krav, og ikke minst må den eldste sønnen til den første konen (eventuelt en spesielt utvalgt sønn), være i stand til å finansiere bugendaen. I ni måneder ligger den døde personen i fosterstilling under en stadig voksende haug av jord og pinner(assosieres med en gravid mage). Etter ni måneder er tanken at sjelen til denne høyt respekterte mannen skal gjenfødes. Det er også et viktig moment at denne mannen levde et liv etter leveregler som hele samfunnet ønsker å ha som sentrale rettningslinjer.

Nå har det snart gått ni måneder siden mannens død og hundrevis av datogaer, har samlet seg for det som minner mer om en slags feiring enn en norsk begravelse. Vi ble definitivt et blikkfang i mengden, og like mye som vi stirret på dem, stirret de på oss.

De fleste synes det er veldig gøy å bli tatt bilde av, og det er høy fnisefaktor når de får se bildene etterpå.

Den dagen vi besøkte bunge’daen var det mye dansing. I et området, kunne alle få øve seg på dansen(les hoppingen), mens i et annet område måtte man søke om tillatelse til å danse. Har du vist dit mot ved å drepe en løve på egenhånd, er sjansen god for at du skulle få lov til å danse. Vi droppet altså å søke.

Ingen tvil om at dette var en fantastisk og unik kulturopplevelse.

Lørdag til søndag var vi på fjelltur. Våre hjelpere hadde båret opp telt og campingstoler (!!) til vår camp 3000 m.o.h.. Når lukseriøse nordmenn tilbyr seg å hjelpe til med et eller annet blir afrikanerne helt sjokkert.
Vi ble litt preget av at vi manglet et par soveposer og mat til dag to, men som Heidi sier, "its africa, sånt må man regne med".

En fantastisk solnedgang ble fulgt av en enda mer fantastisk soloppgang. Tidlig, tidlig søndag morgen sto vi opp og gikk to timer i stummende mørke for å få med oss soloppgangen fra toppen, 3418 m.o.h.. Sett bort i fra frysing, nada søvn og en smule kommunikasjonsproblemer med ikke engelsktalende hjelpere, var det en fantastisk tur.

Det var forresten også ganske så slitsomt, ikke minst fordi luften ble tynnere og tynnere. Temmelig utsultede og slitne i Katesh etter turen. 

 Bildet passet dessverre ikke inn. Uansett, dette er flamingoer i et astroidekrater fylt med vann.