29.10.13: Labda kesho - maybe tomorrow

Nok en dag i Tanzania går mot slutten. I dag var vi på avdelingen frem til lunsj. Vi gikk litt runde med en lokal spesialist, men siden det aller meste foregikk på swahili, (og i et forrykende tempo vi ikke har sett maken til her nede) tok vi oss en tur innom de premature og fødeavdelingen etter hvert. 

Mette fikk passe en baby mens moren ble undersøkt. Ingen klaging på den oppgaven! 

Etter lunsj fikk vi en liten gjennomgang om antibiotika fra en nederlandsk medisinstudent. Veldig greit siden det er heftig, og annerledes, bruk av antibiotika her nede. 

Minibanken er fremdeles stengt, tom eller ødelagt. Vi er ikke helt sikre på hva "closed" egentlig innebærer. Det er snart lønningsdag for de lokale, så forhåpentligvis får de orden på den til da. Nærmeste minibank er et stykke unna (1,5time i bil?). Men ta det med ro, vi skal klare å ordne oss altså. Det hadde bare vært enklest dersom minibanken fungerte. Offiseren sier fremdeles "maybe tomorrow", eller "labds kesho". 

Vi tok en runde med "aerobic" i ettermiddag. Deilig med litt endorfiner!

Kvelden ble tilbragt forran en liten dataskjerm sammen med åtte andre studenter. På programmet stod filmen "løvenes konge". Nå håper vi bare på å få sett alle disse dyrene før vi drar hjem. 

En rolig søndag

Det har vært en rolig søndag. Mange av våre studentvenner har vært på tur, så vi har jobbet litt med oppgaven vår, vært litt i solen og ellers tatt livet med ro. 

Vi var også innom minibanken igjen og fikk ny beskjed; "I'm sorry, ATM is closed. Maybe open tomorrow!" Dama som er ansvarlig for minibanken sitter til høyre i skyggen og passer på når noen går inn.

Her er postkontoret som ligger ved siden av minibanken. Når kontoret er åpent selger de brus noe som gjør det til et populært sted å ta seg en hvil.

I kveld tok vi forresten turen opp på Mt. Haydom for å se solnedgangen. 

Vielse og farvelfest

Det har vært en innholdsrik lørdag på Haydom. En lege på sykehuset skulle gifte seg i dag og vi tenkte det kunne være spennende å gå i vielsen. Den skulle være i den katolske kirken klokken 10.30. En god gjeng vestlige studenter fra sykehuset møtte opp ganske presist, men fant en tom kirke. Vi fikk etter hvert vite at vielsen ville finne sted, men om en stund. (Den begynte ca 12.00). 

Vi så egentlig for oss at det skulle bli folksomt og enkelt å ta plass på bakerste rad i kirka. Det viste seg derimot at det var ca 20 gjester til stede, der 10 var mzungus som ikke kjente brudeparet for godt. Så, vi endte på fjerde rad og prøvde så godt vi kunne å følge liturgiens ståing, sitting og kneling. (Litt vanskelig når alt foregår på fransk og swahili). 

Etter at vielsen var ferdig og brudeparet stod på kirketrappa, dukket det opp en overfylt bil med festpyntede gjester...litt sent kanskje, men de fikk vel med seg festen i ettermiddag.

Vi tok turen tilbake til sykehusområdet og tilbragte ettermiddagen og kvelden på en farvelfest for tyske Dr. Theresa som skal reise på mandag. Hun har jobbet to år på barneavdelingen her og har utviklet den mye. 

Her fikk vi også se litt av all den gode maten man kan lage av råvarene her nede (med litt forsyninger fra Arusha); salater med for eksempel potet eller couscous, kaker og boller, tomat- eller gresskarsuppe, lasagne, fruktsalat og grillmat grillet på bål. 

Vi reflekterte litt rundt hvordan det er å bo og jobbe her så lenge for så å flytte hjem igjen. Det var en veldig hyggelig fest med både vestlige og lokale fra sykehuset. 

PS: minibankoffiseren kunne forresten fortelle at minibanken var stengt i dag også. Den nye beskjeder var: "it opens tomorrow at pm". Vi får se i morgen da...

Back in buisness

Endelig er begge to oppe og går. Det er godt å være et team igjen. Vi hadde vår siste dag på barneavdelingen i dag og det ble en travel dag som vanlig. Dagens glimt av livets harde realitet var at to små premature babyer døde etter HLR og intensiv jobbing av lege og sykepleier. Mette var også med og bagget da det ikke var så mange ledige hender.

Ellers er det heldigvis noen gode historier også; barn skrives stadig ut fra Lena-Ward friske og glade.

I ettermiddag tenkte vi at vi skulle ta ut penger i minibanken her. Utenfor postkontoret, som ligger ved minibanken, møtte vi damen som er ansvarlig for minibanken. Hun sitter hele dagen utenfor og følger med på hvem som går inn og ut. Er ikke hun der, er det stengt. Hun kunne desverre fortelle oss at det allerede var stengt for dagen. Vi spurte da når den skulle åpne igjen og fikk et svar vi har begynt å venne oss til: "maybe tomorrow". 

Slik er livet her. Kanskje skjer det i morgen, kanskje ikke. Det må man nesten bare vente til i morgen med å finne ut... 

Liv i leiren

Det tok noen netter før vi forstod hva det var som lagde lydene i taket, men nå vet vi; det bor duer på loftet/under taket vårt. 

De sier "kurr, kurr" og lager litt av et leven når de flytter på seg. Det er fakisk verre enn vinden som blåser så veggene knaker. 

I dag har Heidi hatt nok en dag på barneavdelingen. I dag fikk hun følge et 10 måneder gammelt cyanotisk barn til ekkokardiogram. Her fikk hun se en atrieseptumdefekt og et alt for stort høyre atrium. Den harde realiteten er at dette barnet må sendes til et sykehus i Dar es Salam for å bli operert. Dette er utrolig dyrt for pasientens familie og det er usikkert om barnet får behandling. 

Mette har passet huset i dag også, men nå er hun helsigvis på bedringens vei. Hurra!

I kveld var det kjøttkake-middag på gjestehuset; et lite minne om Norge.

Denne ukas mat

Beklager at det tar litt tid før oppdateringene kommer, men her kommer i alle fall et glimt.

På mandag ble denne ukas middag levert til gjestehuset. Som dere forstår er det ferskt kjøtt her:

Ellers er vi fortsatt på barneavdelingen. Vi har fulgt en lege som har ansvar for blant annet intensivavdelingen. Vi ser mange små med alt fra feilernæring til hjertesvikt. 

Heidi er frisk igjen, men gjett hva, nå er det Mette som har hatt noen roligere dager. Håper vi snart er i tipp topp form begge to. 

Lørdagsutflukter

Det er lørdag og dagen for å dra på utflukt. Heidi dro ikke så langt, bare til Haydom sentrum for å kjøpe mango. 

Dette er skiltet "shopping centre", men vi vet nå ikke helt...

Sykkel er et veldig mye brukt fremkomstmiddel, selv om veien ofter er i ganske dårlig stand.

I slike små fruktbutikker kan man finne mye godt. 

5 store mango kjøpt for 300Tsh stk...(det vil si 1-2kr). Godt fornøyd!

(Ja, det er veldig fint med joggesko og skjørt!) 

Mette skulle på tur til en lake, med en gjeng og en geit (levende). Fordi vi ble afrikansk forsinket med 2,5 timer ble det ingen geit. Det ble istedet ku (død). 

Det var en utrolig fin tur! 

Punktering og dermed en pust i bakken. 

Vannhenting og meg, med mt. Hanang i bakgrunnen. 

Fredag

For Mette er det endelig fredag etter en travel uke. For Heidi var det endelig fredag og feberfri! 

Så, i dag ble Heidi med på sykehuset! Vi fikk gå runden med en tysk lege hos de premature babyene, veldig små og veldig fine. Vi fikk se da hun tok blodprøver fra de små venene og være med å undersøke hvordan det stod til med dem. 

Rommet var varmt, så da det nærmet seg lunsj var Heidi mer enn sliten og måtte kapitulere.

Etter lunsj var det plutselig ikke så mye mer som skjedde, så etter en stund på ICU på barneavdelingen tok vi helg. Heidi skal bruke helgen på å lade opp til (forhåpentlig) en full uke på barneavdelingen. Mette tar kanskje noen utflukter med andre studenter her. Uansett vil vi ønske alle en super helg! 

Ukas helt

Denne ukas helt er: Mette! (Som nå er litt sliten...) 

Hun har laaaaange dager (i dag var hun ferdig ca 18.00) slik hun forteller er det Texas på barneavdelingen. Etter at dagen er ferdig der, har hun pleiet Heidi, hentet mat og kjøpt brus. Og så er det gjerne noe som skjer på kvelden også...for ei dame! 

Heidi holder stand i family house 4. Formen er stigende (heldigvis). Satser på at hun er fir for fight på mandag 

Hver for oss

I dag har Mette fått jobbe helt selvstendig, uten å ha Heidi løpende hakk i hel (for Mette er den mest effektive, så hun kommer som regel først frem). Mette har fått noen glimt av livets harde realitet på barneavdelingen.

Heidi får oppleve....tja...ikke så mye egentlig...men immunforsvaret jobber i alle fall! Og så kommer Mette stadig innom og inspiserer om pasienten slapper av og drikker nok.

I dag ble forresten "bungalowen" utenfor rommet vårt pusset opp. Det vil si, den fikk nytt tak, noe som sårt trengtes når regntiden kommer. Dette har Heidi allverdens tid til å følge med på; steg for steg...

I morgen tror vi det er en ny offetlig helligdag/fridag/festdag. Spennende å se hvor mye/lite som skjer da...

Om vi savner maten hjemme?

Ja, det skal vi ærlig innrømme. Man kan bli litt lei av ris eller poteter med diverse kjøtt av ubestemt art ("its meat"). Av og til er det en saus og noe grønnsaker, men ting smaker gjerne litt (veldig) likt. 

Ellers har de heldigvis gode pannekaker, lefser (chapati) og saftige mangoer. 

I dag var det forresten offentlig helligdag (eller noe slikt), så postkontoret var stengt og få leger var på jobb. Mette prøvde seg på ny avdeling, men det var i grunn få engelsktalende å henvende seg til. Heidi har de siste dagene ligget med feber, sår hals, hodepine og ubehagelig hoste. (Versågod alle medisinstudenter, still diagnose.) Vi krysser fingrene for influensa! 

Is!

Vi har ikke smakt is siden vi kom til Afrika, og i denne varmen er det et savn. I kveld kunne vi faktisk kose oss med saftis. Det var bare å fryse en pakke mangojus til den var passelig kald. Deilig! 

Mobilklinikk

I dag har vi igjen vært ute på veiene i Tanzania. Vi satt på med en av sykehusets egne sjåfører og vi må bare få sagt at han kjørte eksemplarisk! 

(PS: på bildet får Heidi påpekt at hun er litt drøyt kledd...)

Dagens utflukt var sammen med et team fra sykehuset som kjører ut til ulike landsbyer for å drive mor-barn oppfølging. Vi var flere besøkende som fikk være med. I dag kjørte vi bare 45 min, andre dager kjører de mye lengre. Teamet kommer til samme sted månedlig. 

Vel fremme stod MANGE kvinner og barn klare under et tre ved en liten kirke og ventet på oss. Det var egentlig midt i "ødemarken", men her hadde altså folk samlet seg. (Vi har forresten skjønt at skal man stå ute og vente på noe, skal man stå under et tre, uavhengig av hvor mye skygge treet gir...) 

Vordende mødre ble registrert, undersøkt, målt blodtrykk på og HIV-testet. Barn og mødre ble vaksinert så langt vaksinebeholdningen rakk. Ellers ble det drukket te og holdt andakt og undervisning. Alt like viktig, tror vi. 

Heidi har i dag målt blodtrykk til hun ble sår i øret og Mette har blitt ekspert i å trekke opp vaksine uten å få bobler i sprøyta. Det var uansett kjekt å få være med å hjelpe til. Vi fikk selvsagt også oppleve hvordan det føles å være en attraksjon...

Nå skal det bli deilig med en rolig helg. (Ingen tur til over 3000 m.o.h. denne helgen. )

English:

Today we visited one of the village-clinics. A lot of women and children had gathered under a tree by a small church waiting for us. It was very fun to meet the people. We also got to help measuring vitals and be a part of vaccinating mothers and children. 

This weekend will hopefully be more relaxing than the last.

By the way, our driver drove very nice! 

Herreavdelingen

I dag fikk vi være med å gå runden på herredelen av medisinsk avdeling. Her var det litt andre diagnoser enn hos kvinnene. Mens vi hos damene så mye diabetes 2 -problemer, var det hos herrene mye alkohol-og røykeproblem. Det gjorde inntrykk. 

Etter lunsj fikk vi være med en turnuslege i mottaket og ta opp journaler og skrive inn pasienter. Kanskje vi faktisk er gode på å måle blodtrykk, puls, temperatur og respirasjonsfrekvens når vi kommer hjem? Dessuten blir vi trolig i løpet av disse ukene godt rustet til å kommunisere med pasienter vi ikkje kan samme språk som (det blir en del miming og peking).

Etter at vi var ferdige for dagen, tok vi turen mot "sentrum" og kafeen Two Sisters. Der blei det brus og "chips in the eye"; omelett med stekte poteter. Helt OK. Det var i alle fall koselig å gjøre noe sammen med noen av de andre som er her for tiden. 

English:

We are sorry that we don't always write something in english. Alt least we do it today. Today we went on the round on the male part of the medical ward. It was very educating to see that there is a difference in what diseases men an women have.

After lunch we went to the reception to observe how patients are admitted. We also got to measure blood pressure and other vitals.

This evening we went out with some of the other students and people who are staying here now.

Husmødrene

På Haydom-tomta er det ikke mange vaskemaskiner å oppdrive (men vi vet de fakisk finnes). Derfor må klesvasken skje for hånd. Og har du ingen til å gjøre det for deg, må du gjøre det selv. Så, da vi ikke hadde flere rene, sømmelige klær å gå med, var det bare å brette opp ermene. Faktisk må vannet kokes i vannkoker for å bli varmt. 

I dag har vi besøkt diabetesklinikken på sykehuset. Her behandles diabetikere (1 og 2) poliklinisk. De får testet blodtrykk, blodsukker og vekt og kan stille spørsmål. Det blir også gitt kostholdsveiledning. Det skal sies at det kanskje hørest litt bedre ut her enn det egentlig er. Ting kan lett bli litt tilfeldige og mange pasienter er vanskelig å følge opp og informere. 

PS: vi fikk vegetar-pizza til middag, nam! 

En veldig bra dag

Dagen i dag ble mye mer spennende og gøy enn vi noen gang hadde forventet. Vi fulgte "vår" turnuslege på medical ward sammen med en nevrolog og fikk være med å tenke frem diagnoser. Mye går over hodet på oss både grunnet språk og kunnskapsmangel, men det var spennende! Vi havnet også midt i en litt alvorlig situasjon på intensivavdelingen og fikk se og lære mye.

Resten av dagen brukte vi blant annet på å ta en tur til Haydom sentrum. Her i området har mangosesongen nettopp startet og vi kom tilfeldigvis forbi stedet hvor de selges. Der var det overflod av mangoer og det kan vi like! (Alle de hvite posene er fulle av mangoer!) Pris? 200-300Tsh pr stk, så kan du jo selv sjekke hvor mye det er i norske kroner. 

Vi ble stoppeyt på gaten av noen lokale kvinner som kunne fortelle at vi hadde festet cangaen (omslagsskjørtet) på feil måte i tillegg til at den var opp ned og bak frem...slik kan det gå. I morgen skal vi gjøre det bedre. Vi fikk likevel enormt mye skryt for dagens outfit; trenings-t-skjorte og canga. Vi var jo så "tanzanianske". 

Et lite innkjøp fikk vi også gjort; utvalget er ikke så stort, så man må vere litt kreativ og åpen for nye produkt. 

Det var utrolig gøy å gå ute i byen og bli litt kjent med lokalbefolkningens vaner og liv, de er hyggelige mennesker. 

Bunge'da og mount Hanang

Bunge’da er datagastammens begravelsessermoni for spesielle personer. Vi ble fortalt at bunge’daer holdes ca. en gang hvert tiende år i dette området.  Den avdøde må oppfylle mange krav, og ikke minst må den eldste sønnen til den første konen (eventuelt en spesielt utvalgt sønn), være i stand til å finansiere bugendaen. I ni måneder ligger den døde personen i fosterstilling under en stadig voksende haug av jord og pinner(assosieres med en gravid mage). Etter ni måneder er tanken at sjelen til denne høyt respekterte mannen skal gjenfødes. Det er også et viktig moment at denne mannen levde et liv etter leveregler som hele samfunnet ønsker å ha som sentrale rettningslinjer.

Nå har det snart gått ni måneder siden mannens død og hundrevis av datogaer, har samlet seg for det som minner mer om en slags feiring enn en norsk begravelse. Vi ble definitivt et blikkfang i mengden, og like mye som vi stirret på dem, stirret de på oss.

De fleste synes det er veldig gøy å bli tatt bilde av, og det er høy fnisefaktor når de får se bildene etterpå.

Den dagen vi besøkte bunge’daen var det mye dansing. I et området, kunne alle få øve seg på dansen(les hoppingen), mens i et annet område måtte man søke om tillatelse til å danse. Har du vist dit mot ved å drepe en løve på egenhånd, er sjansen god for at du skulle få lov til å danse. Vi droppet altså å søke.

Ingen tvil om at dette var en fantastisk og unik kulturopplevelse.

Lørdag til søndag var vi på fjelltur. Våre hjelpere hadde båret opp telt og campingstoler (!!) til vår camp 3000 m.o.h.. Når lukseriøse nordmenn tilbyr seg å hjelpe til med et eller annet blir afrikanerne helt sjokkert.
Vi ble litt preget av at vi manglet et par soveposer og mat til dag to, men som Heidi sier, "its africa, sånt må man regne med".

En fantastisk solnedgang ble fulgt av en enda mer fantastisk soloppgang. Tidlig, tidlig søndag morgen sto vi opp og gikk to timer i stummende mørke for å få med oss soloppgangen fra toppen, 3418 m.o.h.. Sett bort i fra frysing, nada søvn og en smule kommunikasjonsproblemer med ikke engelsktalende hjelpere, var det en fantastisk tur.

Det var forresten også ganske så slitsomt, ikke minst fordi luften ble tynnere og tynnere. Temmelig utsultede og slitne i Katesh etter turen. 

 Bildet passet dessverre ikke inn. Uansett, dette er flamingoer i et astroidekrater fylt med vann.