Det første vi måtte lære var at de har et helt annet forhold til smerte her nede enn hemme. Man skal ikke vise tegn til svakhet eller smerte, ikke under de siste riene under fødselen engang. Påpeker de fødende kvinnene at de gjør vondt, sier gjerne den unge jordmoren "this is a weak one, she can't handle pain!". Vi synest i grunn det er vanskelig å være til stede når det blir slik. Man ser i øynene til kvinnene at de har store smerter og vi vet at de ikke sier noe før det er virkelig vondt. Likevel er det ikke populært at noen sier de har vondt. Det er faktisk vanskelig å høre om en fødsel pågår eller ikke når man står utenfor rommet.
Ellers har vi jo forstått at kvinnene føder mange barn her. Vi traff en kvinne som hadde vært gravid fjorten ganger, og da er det ikke så rart at det går fort. Vi synest i grunn de er svært effektive; barna er ute på et par rier. Som regel går det veldig bra med fødslene. Og babyene er nydelige, lysebrune skapninger.
Desverre har vi fått oppleve en dødfødsel der morkaka ikke ville komme ut. Kvinnen hadde store smerter, men fikk ingen ting mot det. Vi syntes det var vanskelig, men vet at det er slik de gjør det her. Etter et par mislykkede manuelle forsøk på å få ut resten av placenta på fødestuen, ble kvinnen flyttet til operasjonsstuen og fikk narkose (men ikke nok til hele prosedyren). Det hele endte med at livmoren ble fjernet. Kvinnen mistet mye blod i prosessen og vi håper hun klarer seg.
Det er ikke alle dager som er like lette å fordøye, og vi blir av og til ekstra takknemlige for helsetjenestene vi har hjemme. Det er også viktig å huske at dersom denne kvinnen ikke fikk hjelp, hadde hun trolig omkommet hjemme.
Vi også fått bli med på operasjonsstuen og sett hvordan ting foregår der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar